Et villniss av skatter

Om å oppdage ting underveis

Det å overta en gammel hage kan by på mang en oppdagelse. Man kan være så heldig å overta en hage med flotte fruktrær, bærbusker, roser eller kanskje en skikkelig gammel peon. Jeg tror det er lurt å ha litt tålmodighet og la hagen få vise seg som den er før man starter med for mye graving og store prosjekter. Kanskje dukker det ikke opp de flotte staudene du drømte om, men kanskje en og annen beskjeden forglemmeiei som har funnet seg den perfekte plassen, nettopp i hagen din.

Da vi overtok huset og hagen i februar 2023 var alt et digert, gjengrodd villniss. Trær, busker og kratt måtte bekjempes og det eneste som så ut til å gro i hagen utenom dette var skavgras og mose. Bit for bit, eller rettere sagt container etter container fylte vi opp med hageavfall og fikk etterhvert se konturene av det som en gang har vært en hage med åpne gressbakker, formet etter landskapet i en funksjonalistisk stil.

Oppryddingen ble etter hvert til et arkeologisk prosjekt hvor vi gravde frem rullesteinsbed, hagetrapper og gamle skiferheller (samt et katteskjellett). Dessverre dukket det ikke opp en eneste gammel staude i det som en gang må ha vært store blomsterbed. Litt skuffet, må jeg innrømme.

Ettersom årstidene forløp skulle det allikevel vise seg at hagen bar på en del skatter. Det første året vi bodde her ble vi helt henrykt da det dukket opp knallblå Scillia. Etter et par uker var hele plenen dekket av blått og innen de var avblomstret var blikket mettet og hadde vendt seg et annet sted. Senere i juni skulle plenen atter bli blå av fortryllende skjønne Forglemmegei. 

Da vi tok fatt på beskjæringen var det så vidt vi dro kjensel på buskene med brudespirea. Det var dessverre helt nødvendig med kraftig kutting og vi fikk derfor ikke nyte noe særlig av de hvite små blomstene med det første. Etter nok en hard håndtering i forbindelse med dreneringsarbeid, står nå ti busker med brudespirea linjet opp ved terrassen. Med små, små knopper som en gang vil blomstre i april/mai. 

I kontrast til de sarte, delikate grenene med brudespirea dukket det opp noen sterkt oransjefargede blomster i det som skulle vise seg å være kratt av eldkvede. Med sitt eksotiske preg var denne planten en morsom overraskelse som etterhvert skulle produserer små søte kvedeepler.

Andre busker som også viste seg å bære frukter var en diger ansamling sargentepletrær, nederst i oppkjørselen. De hvitblomstrende grenene er perfekte i vårbuketten, beskytter småfugler og gir de bærepler de kan fråtse i om høsten. Virkelig en av hagens store skatter! 

Rett ovenfor sargentepletrærne står seks store furuer. De gir skygge på deler av tomten, og er et perfekt tilholdssted på varme sommerdager. Sola får så vidt skimre gjennom tretoppene når den er på sitt sterkeste. Senere sniker den seg langsomt forbi og jager skyggene vennlig inn i den lille skogen (den lille skogen er forsåvidt ingen skog, men en ansamling hurtigvoksende ask og bjørk, samt furutrærne).

På bakken rundt trestammene vokser det store mengder skavgrass. De leder tankene til juratiden og utgjør den ville, utemmede delen av hagen. Dersom man flytter blikket fra furuas store trekrone og ned på bakken, kan man tidlig på våren oppdage både hvitveis og skogfioler.

I hagen står kun to frukttrær; et gammelt epletre som ikke bærer frukt og et enda eldre plommetre som bærer uendelig med søte, deilige, mørkeblå Victoriaplommer. De får følge oss gjennom høsten og utover vinteren i form av syltetøy og plommedesserter. Jeg liker de aller best ferske, og prøver å minne meg selv på hvor forgjengelig disse fruktene er. Det er som en meditasjonsøvelse, å være her i øyeblikket, smake på plommene akkurat i det de er modne, nyte dem, for så er øyeblikket straks over. 

Noen ganger kan en skattejakt ta lang tid. Man må ha tålmodighet og lete både høyt og lavt. Akkurat nå ligger både frø, løker, knoller og kormer begravd ned i jorden. Selv om jeg har plantet dem selv, føles det nettopp som en skattejakt der man går og leter etter de første tegn på spire og vekst. 

Skattejakt kan man gå på i både hage, skog og grøftekant. Det er mye som skal oppdages for første gang hver vekstsesong : den første løvetann, hvitveis, blåveis og kanskje en forvillet narsiss!

God skattejakt!